Ingen kjem til fjells på ein flat veg

18/02/2010

– sitat Karsten Isachsen

Sist tirsdag var jeg med en gjeng på en aldri så liten spasertur. Målet var høyden Ambohimanga, en 16 kilometers gange fra Sab-Nam. Klokka var lagt igjen hjemme og tiden spilte ingen rolle. Etter noen kilometere langs veien spurte en venn meg på godt  gassisk vis “har du hørt historien om Ambohimanga?” Mange gassere er veldig gode til å fortelle historier og har mye kunnskap om sin folkehistorie. Den neste timen på turen ble dermed en reise tilbake to hundre år i tid da kong Andrianampoinimerina regjerte over kongedømmet Ambohimanga.

“Det var en konge av Ambohimanga som skulle velge arving. Valget stod mellom de to sønnene hans og nevøen Andrianampoimerina. For å ta det rette valget satte han frem tre kurver der den første kurven inneholdt vola mena – gull, den andre diamanter, og den tredje tany – jord. Den ene sønnen valgte diamantene, den andre gullet, mens Andrianampoimerina valgte kurven med jord i. Kongen var vis og lot Andrianampoimerina bli arvingen av Ambohimanga. Fordi han hadde valgt kurven med jord betydde det at han ikke jaget etter rikdom som sønnene hans, men etter å samle Madagaskar til ett rike. Andrianampoimerina arvet kongedømmet. Seinere ble det slik at Kong Andrianampoimerina ved å gifte sine tolv sønner med prinsessene til de omkringliggende kongedømmene forente rikene i Imerina under seg og ble Madagaskars største konge gjennom tidene. …”

Picknik_00014

Bare havet skal være grense for mine rismarker – Andrianampoimerina

Jeg fikk på turen høre hele beretningen om Madagaskars kongedømmer; fra konger til dronninger frem til kolonitiden. Det var veldig spennende å høre på, og jeg tenkte på mens vi gikk der; kanskje var det på samme vis man fortalte eventyr i Norge før i tiden. Jeg skulle ønske det fortsatt var slik i Norge i dag, for det er virkelig underholdende å høre folk fortelle fra fordums tider om konger og prinsesser. Det er trist at den muntlige tradisjonen nesten ikke eksisterer i Norge lenger, men at den har blitt erstattet av pc og fjernsyn. Her på Madagasakar ser den muntlige tradisjonen ut til å fortsatt være levende, til glede for oss nordmenn som fortsatt liker eventyr og gode historier.

Det var like før han begynte på historien om kolonitiden, men hodet mitt begynte å fylles opp så det fikk bli en neste gang.  

Picknik_00010Picknik_00008Picknik_00015

Mur fra kongedømmenes tid, laget av egg og jord – slitesterk!

Like ved toppen lå det ei fedregrav. Da vi nærmet oss fikk vi i den siste landsbyen underveis beskjed om ikke å ta med oss svinekjøtt. Stedet  var hellig og hvis vi ikke viste hensyn kunne vi risikere å fornærne forfedrene. 

Picknik_00004Picknik_00001Picknik_00006Picknik_00007Picknik_00009Picknik_00011

Vi når toppen!

Advertisements

Engelsk på CEG

10/02/2010

En dag i uka jobber jeg og Maria på CEG; en barne og ungdomsskole her i Sabotsy-Namehana. Her har vi to timers engelskundervisning for ca 5o elever i hver vår klasse. Maria sine elever er fra 9-14 år og mine fra 13-18 år. Her lærer vi bort uttalelse, ord og grammatikk. Dette innebærer også at vi synger solo på engelsk foran klassen for å lære bort engelske sanger. Dagens utfordring får en vel si..

Kamelon, høy og ceg_00014  Kamelon, høy og ceg_00003  Et lite rom, men plass til alle

Kamelon, høy og ceg_00012Kamelon, høy og ceg_00002 Kamelon, høy og ceg_00001

Her briljerer vi med den lange utdannelsen vi har som engelsklærere, og med akademiske tegninger.

Kamelon, høy og ceg_00010Kamelon, høy og ceg_00020 

I skolegården:

Kamelon, høy og ceg_00004Kamelon, høy og ceg_00013   FolksomtKamelon, høy og ceg_00011  Maria, meg og rektoren

Ut i vår hage

06/02/2010

Dette er historien om vår venn kamelon. Det startet med at jeg og Maria måtte på butikken for å fylle på gasstanken til komfyren. På vei hjem igjen med en gasstank dinglende mellom oss ble vi plutselig målbundet av et syn. Det var ingen engel nei, ei heller Askeladden – men en kamelon som var i ferd med å krysse den røde jordveien. Vi stoppet opp. Og undret. Og undret igjen. Vi bøyde oss ned. Og klappet den. Så på den litt til. Tok den opp i hånden. Ja, dén var spesiell, tenkte vi. Så la vi den ned i den hvite plastikkposen, dinglende ved siden av de fire ostene vi også hadde kjøpt. Vi bar den med hjem. Gentle. Og der slapp vi den løs. Ut i vår hage. Rørende. (Det er tilbud på lommetørkler på Mega.)

Ellers kan jeg røpe at dette er plottet for Disneys neste tegnefilm. Kåmming zuuun!

 Kamelon, høy og ceg_00009  

Plutselig blåste han seg opp og begynte å gape. Biologikunnskapen min forteller meg at det enten skyltes at han ble veldig redd eller at han ville skremme oss. Heldigvis sprakk han ikke og levde lykkelig ever after.

Kamelon, høy og ceg_00006Kamelon, høy og ceg_00007

Endelig fri sa han.

I ettertid skjønner jeg ikke egentlig at vi ville holde på den og la den krype rundt på armen. Kjærlighet gjør vel blind.

Noen bruker traktor..

06/02/2010

Når nesten alle de andre (bonde)-haldingene her på Madagaskar (dvs. Olve, Petter, Maria, Helene, Miriam & Kjell) bare snakker om fjøs, griser, NRF-dyr og ikke minst – John Deere-traktorer, sier jeg:

Ta det på ryggen!

Kamelon, høy og ceg_00005

..som meg! 

Jentesenteret

20/01/2010

Div små   jentesentert_00003

Div små   jentesentert_00004En dag i uka jobber jeg på et jentesenter for tolv, tretten småkriminelle jenter under 18 år som av ulike grunner skal straffes, men som er for unge til å havne i fengsel. Det høres kanskje mer brutalt ut en det er fordi senteret minner på mange måter om en internatskole, bare at de ikke er der frivillig. Her bor de og her studerer de i opptil flere måneder. Vår oppgave på senteret er først å holde en gymtime for jentene. Det er ikke store området de har å tumle på. Men selv om gresset når til over ankelen fordi plenen ikke er klippet på mange uker og om det ligger steiner og stikkende greiner spredd overalt setter det ingen bremser for en gymtime barbeint. Det blir mye leking og stafetter fordi det ikke er så stor plass. Vi prøver også  å få til litt samarbeidsleker blandt jentene men det er ikke alltid så lett. Ingen av jentene snakker engelsk. Derfor må all forklaring skje på gassisk eller via kroppspråk. Når det er samarbeidet som er ideen bak leken er det ikke alltid så lett å forklare uten å røpe løsningen. Men moro blir det som oftest uansett:)

Div små   jentesentert_00016Div små   jentesentert_00014

Vi prøver oss på telemarksnedslag.. kommer seg etter hvert!Div små   jentesentert_00007 Div små   jentesentert_00013 Div små   jentesentert_00005Div små   jentesentert_00009

Etter gym er det tid for håndarbeid; stråfletting og sying. Det siste punktet består mest i at de lærer oss å sy.. Når jeg kommer hjem skal jeg sy bunad. Mahay aho – Jeg kan!

Div små   jentesentert_00020 

Div små   jentesentert_00017

Div små   jentesentert_00021

Noen ganger er det all’right

20/01/2010

Div små   jentesentert_00001

.. andre ganger er det busskø

Noen ganger er det helt all’right..

Bildet er fra bussholdeplassen en tidlig morgen i Sabotsy – Namehana hvor vi bor og tar bussen fra til byen to ganger i uka. Da må man vente på “linja” til det kommer en ledig buss. Av og til kan det ta en stund..

Boycotting the animals

20/01/2010

 

Div små   jentesentert_00002

Div små   jentesentert_00003 

Steng insektene ute! – mens vi sover.

Tanker fra jula

10/01/2010

Jul_00011 

Utdrag fra dagboka, julaften

Jeg sitter på verandaen utenfor hytta og nyter utsikten som er som tatt ut fra en feriekatalog. Hvit strand, furulignende trær, stråparasoller og et klart grønt og turkist vann. I ny og ne sieler en tradisjonell seilbåt forbi. Noen hundre meter uti havet skimter jeg Nosy Ve, ei øy omringet av hvit strand og korallrev. Det er med andre ord lite her som minner om ei tradisjonell norsk jul. Hjemme sitter familien min og spiser frokost. Snart rulles “Tre nøtter til Askepott” over skjermen. Så venter gudstjenste i kirka. Deretter vil julekvelden fortsette med besøk av besteforeldre, tante og onkel. Mat nytes, gaver åpnes og kanskje blir det en tur rundt juletreet. Ute ligger snøen hvor nissen nok har satt sine spor.

På ei strand på Madagaskars sørlige vestkyst sitter jeg og innser hvor mye de norske tradisjonene virkelig betyr for meg, ja nesten mer enn julebudskapet. Jeg må ta meg selv i nakken for å forstå hva julen virkelig handler om; Jesus som ble født i en stall for seinere å dø på korset for at vi kan bli frelst. Julebudskapet -  som så fort kommer i skyggen av julefeiringa. I år har jeg tenkt at det blir ingen jul. Jula får vente til neste år når jeg kommer hjem. Men det er helt feil. Julegløgg og kakemenn får man kaskje bare i Norge men juleevangeliet er uavhengig av norske tradisjoner og kan feires over hele verden. Selv om jeg på julaften gjerne ønsker meg litt hjem til kjente og kjære, kan jeg glede meg over at juleevangeliet, som jo er det viktiske i jula, feires over hele verden.

Gledelig jul.     

En krybbe var vuggen som ventet ham her,
det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av strå.

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.

Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himmelen for meg.
Velsign oss,vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himmelen hos deg!

Infield

19/12/2009

Infield_00003

Vi har nå vært en uke på Infield i Kenya, et oppfølgingskurs med et par lærere fra Hald sammen med alle Connect- og Focus-studentene i Afrika. Det har vært ei utrolig flott uke. Det har vært sosialt og utfordrende på mange måter. Uka har inneholdt bibeltimer, veiledning med lærerne, besøk i Mathare- og Kibera-slummen i Nairobi og safari i Afrikas flotte natur. Her serveres noen bilder fra uka:

Infield_00002 

Infield_00011

 Infield_00009Infield_00010

Safari:

Infield_00004 

Infield_00005

Infield_00006

Flamingoer

 Infield_00008

Guess who?

Infield_00007Infield_00001  

Dette var topp!

Globus 3

12/12/2009

Jeg vil nok en gang la deg få et innblikk i mine fantastiske opplevelser direkte fra dyreverden på Madagaskar. Den første tanken som slår deg er kanskje “oi, krokodiller, fosaer og lemurer!” Men nei – kjedelig, er jo allerede vist et utall ganger på Globus 2. I sorgen over å gå glipp av elgejakta heime i år gikk jeg ned på badet for å studere dyrelivet der. Som jeg har fortalt tidligere har vi mange gjester i huset. Og særlig badet har vist seg å være rommet over alle rom. På plass på doen fikk jeg etter et sekunds orientering øye på en kakerlakk som hadde havnet i den ulykke å ligge på ryggen i dusjen. Men, heldigvis kunne det virke som.. Det var flere kakerlakker i rommet. Og en av av ti kom tilbake. Det var flott gjort, tenkte jeg da det så ut som hjelperen forsøkte å vippe kameraten på beina igjen. Men der tok jeg sannelig feil. Hjelperen var ingen hjelper. Det viste seg at den tilstormende hadde lumske baktanker. Dyreverden kan være brutal. Resultatet var sjokkerende.

Mens jeg stod undrende og uarmert ved vasken kom det fra andre kanten av badet flygende en annen skikkelse i samme format. I forbifarten touchet den nesten halsen min. Et tiendelssekund uoppmerksomhet og mye kan skje. Jeg konkluderte da med at var det underholdning nok for èn kveld og jeg forlot rommet.