Tårevått gjensyn

Anton_00001

Tilbake i Antsirabe ble det et emosjonelt gjensyn med min inderlige venn Anton. Da han så meg entre den norske skolen spurtet han ut av inngjeringen så klærne flakset ned fra tørekesnorene. Han klemte meg så hardt at skallet knirket. Tårene trillet hos begge. Ja det var sterkt. Vi gråt. Og alle som stod rundt oss gråt. Jeg har ofte den innvirkningen på folk.

Vi snakket sammen i timesvis om alt vi hadde gjort siden sist. Han minnet meg på sin situasjon i den vide verden. Selv har han jobbet som vakt under klessnorene på den norske skolen på Madagaskar i flere år nå. Siste nytt er at den ene misjonærene har fått ei ny kortebukse med røde kors på. Han fortalte at livet til tider er hardt som et eggeskall, særlig for pattedyr i skilpaddeskall.  Det er dager tilværelsen stormer og sokker og truser regner ned fra oven og det blir kaos i leiren. Fryktelig kaos. I nødsituasjoner tilkaller han de lokale hushjelpene som umiddelbart kommer stormende for å rydde opp i situasjonen.

Anton_00006

Men det er også rolige dager, som denne, da sola står høyt over himmelen og madamen i naboskallet sover. Anton kan slå av en prat med meg. Tilfeldigvis hadde jeg tatt med meg kameraet inn i bingen. Han var ikke sein med å tigge om at jeg skulle ta et bilde av han og meg som jeg kunne legge ut på bloggen. Jeg sa selvfølgelig plent nei da jeg ikke ville være årsak til noen konflikt mellom han og hans madam. Jeg ønsket rett og slett ikke provosere fram skilsmisse. Han gav seg ikke og da han til slutt truet med å spise opp klærne mine om de en dag skulle fall ned på bakken så jeg ingen annen utvei enn å la han få viljen sin – om det så ville koste ham madamen. Bittert men sant.

Slik har det seg altså at denne historien havnet på bloggen min -  og jeg kan fraskrive meg alt ansvar for å publisere et innlegg som enkelte kanskje vil kalle tullete, ja til og med også, uten at jeg nesten tør nevne det, dårlig humor.

Det endte heldigvis godt. Anton og madamen er fortsatt på talefot. Sweet story, oh happy day.

Ellers har min følgesvenn Maria grunnet mitt sosiale fravær knyttet sterke bånd med en fetter av Anton, Raymond. Hun er virkelig sjarmert.Anton_00005

 

 

Advertisements

4 kommentar to “Tårevått gjensyn”

  1. Silje Says:

    HAHAHAHHAHAH:D Fantastisk! Nei, jeg har aldri tenkt på deg som den som legger seg etter andres menn, godt det ordnet seg:D

  2. Ann Kristin Says:

    FANTASTISK=D
    Får vente med å kapre mannfolk til du kommer hjem du Merethe;P Gleder meg til å høre historiene dine i levende live jeg:) Klem

  3. Anne-Cecilie Says:

    Hehe :) Kjempe koselig innlegg!
    Utrolig fin og spennende blogg du har Merethe :)
    Gøy å lese om opplevelsene du har hatt osv!

    • merethe.a Says:

      Hallo! Så gøy å høre at du like det, tusen takk:) Go sommer videre, så snakkes mi vel;-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: